WeBible

1 - Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

2 - Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?

3 - Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?

4 - Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?

5 - Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig

6 - og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

7 - Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?

8 - Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du?

9 - Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.

10 - Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?

11 - For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,

12 - og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.

13 - Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -

14 - er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -

15 - ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;

16 - for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.

17 - Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.

18 - Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.

19 - Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.

20 - Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.